Turen startet med båtferd fra Engelsviken til Tønsberg. Allerede før vi passerte moloen i Engelsviken visste vi at dette ble storveis: Ombord ytterst på moloen kom Mc Omagu og Mc Peters med de herligste retter og velkomsdrikke!
Vi føy til Glasgow, fra Torp lufthavn, stablet en stemmegruppe i hver bil med rattet på feil side og la i vei mot byen Perth. Et flott landskap i ettermiddagssol, og vi fant frem til Salutation Hotel uten å kjøre fryktelig mye på feil side av veien!
Etter en nydelig kveld og en avslappende morgenkvist satt vi kursen for Pitlochry og høylandet. Du verden så fint det er oppe i de skotske åsene når høstsola skinner!
Der oppe i den lille byen bodde vi som kongene på haugen i tre netter, på Hydro Hotel. Vi husker i ettertid den forståelsesfulle og misunnelige nattevakten som gjerne skulle vært med på mer av moroa. Vi husker Queens View -spesielt Berntsen og Pettersen. Blair Castle var et syn - ikke minst alle våpnene som prydet veggene, utedoen som var inne og alle gevirene i den store salen. Vi ser fortsatt med glede for oss gatemusikanten som spilte om dagen og drakk opp alle inntektene på baren om kvelden, de utallige sekkepipespillende og kiltkledde menn under Highland Games. Vi husker mer, men ikke alt får plass på www... Det eneste vi ikke husker er faktisk vakre kvinner. Antageligvis finnes de ikke, og det var i den sammenheng godt å kunne lengte litt hjem.
Vi er vår gode venn John Martin fra Berwick stor takk skyldig! Du hjalp oss med kontakter og var til stor inspirasjon for oss!
Avslutningsvis er det dette vi nok husker aller best: Konserten i den lille landsbyen Kirkmichael og den enda mindre kirken. I tillegg var den liksom "på tvers" den kirken. Men apllausen kom ikke på tvers - den kom "från direkten" som det ville vært sagt hos søta bror. Det var en vidunderlig kveld, og om vi må sidet selv: Vi sang så knapt et sete var tørt! Og aller mest rørende sang eldste Andersen "Norge mitt Norge". Om dirigent Hovland hadde tørt sete etterpå vites ikke, men kinnene var ikke tørre! - Og vi andre hadde gåsehud og ståpels og fikk ikke frem stor mer enn et svakt "O"!
Thank you Scotland, the Highlands, Pitlochry, the audience of Kirkmichael, John Martin, the bagpipers and Fine Old Pub!
